Sider

mandag 8. november 2010

Den som tror på nissen venter ikke forgjeves..

9.februar skrev frk "Liksomanonym" på bloggen min at hun faktisk tror på nissen og at det kan bli en kjole på henne.. hun var faktisk også av de få som trodde på akkurat dette. Disse halvferdige prosjektene har hatt tilhold i pent merkede poser i kista i alle disse månedene, bare avbrutt av noen lufteturer rundt i stua for så å bli lagt uendret tilbake i kista. Nå er det straks 10 måneder senere og nissekjolen er ferdig!!



Nattens dronning som i sin fantasi trodde hun skulle få til noe kjoleproduksjon ble ganske enkelt syk og svak og dårlig både øverst, foran og bak. Da tar gjerne ting litt evt mye lenger tid enn planlagt. Evt fryktelig mye lenger tid. Heretter tenker hun ikke annonsere at hun har begynt på noen nye prosjekter. Hun nevner i alle fall ikke at hun ble så ivrig i helgen at hun klipte tre nye kjoler...

søndag 24. oktober 2010

Enjoykjolen

Plutselig - Nattens dronning på sybanen igjen - i det minste bittelitt. Nå er jeg omsider ferdig med en til av mine uferdige kjoler fra i fjor:-D  Selve kjolen sydde jeg i mars og strikket både hals og kvarer i patentstrikk under OL. Problemet oppstod da jeg skulle sy dem på kjolen hvilket jeg løste veldig genialt: Jeg sendte hele posen til min kjære tante med et sterkt ønske om hjelp. Da jeg kom hjem fra et kurs et par dager etter hang kjolen på døra med strikkingen ferdig påsatt. Hun trodde kanskje at jeg var veldig ivrig på å bli ferdig... 

Veldig ivrig var jeg ikke, så siden jeg aldri fant noe petrolblått stoff å behjerte kjolen med ble den liggende i posen sin.

Men nå i høst var Stoff og Stil overfylt av petrolblått stoff og da handlet jeg selvsagt mer enn jeg hadde bruk for. 

Endelig har jeg nå heklet på kanter og sydd på hjerte med teksten:

"Enjoy the little things in life..
 for one day you`ll realize
they were the big things"


Så nå er jeg blid som ei lerke og har bare 3 uferdige igjen...hvorav en i størrelse XXL i tilfelle noen har lyst på den.. rød fleece.

mandag 17. mai 2010

Dessert....:-D

Nattens dronning ble nettopp litt småforelsket.... i en skribent.. en skribent hun ikke aner hvem er:-D
Det hadde seg slik at hun surfet rundt på nettet på måfå og kom over en artikkel om dessert. Hvorfor hun leste den er interessant, hun er nemlig ikke spesielt glad i dessert. Kan hun velge en ekstra porsjon av middagen i stedet, gjør hun heller det. Hun er nok over normalt glad i middag, da særlig de gode gammeldagse middagene som potetball, fiskeboller, kjøttkaker og anna godt fra et snart historisk kjøkken.

Men hva skjedde egentlig??? Ja det spør jeg meg om. Jeg observerer sjelden og helst aldri hvem som har skrevet en artikkel, men denne var helt spesiell. Med akkurat passe humor og ordkløveri til at jeg orket lese helt til slutten. Da MÅTTE jeg bare se hvem som hadde skrevet den.... som om det gjorde noen forskjell?  Det spennende er at når man leser en artikkel om mat og hjertet hopper av ren glede over den morsomme skrivemåten helt uten at man vanligvis legger merke til denslags: Da er det lett å starte en liten spennende story inne i sitt eget hode.

Det er nesten sånn at jeg ser for meg bøkene i bestemors bokhylle: HVEM - HVA- HVOR
... tenk det skal nattens dronning ha det spennende med minst til 17.mai-feiringen er over...

og dessuten
...det er vel nesten et dårlig tegn at man begynner å bli småforelsket i mennesker fra TV, radio og blader...
.......eller rett og slett et godt tegn
............tenker hun mens hun lurer på hvor mange som IKKE lar seg sjarmere av den slags innslag?

Det kan du teste her!


fredag 14. mai 2010

Bunadsskjorta

Nå har jeg strøket bunadsskjorta og korpsskjorta hele tre dager før den store dagen 17.mai. Det har sant å si aldri før skjedd. Det helt vanlige er etter midnatt natta før.

Når man står der med sprayflaska og strykejernet over ei meget krøllete linskjorte sprenger mange tanker seg på. Før vasket jeg alltid skjorta i vaskemaskinen - det skjer aldri igjen. Denne vakkert broderte skjorta har min mor sittet atskillige timer og strevet med, faktisk flere år før jeg stod konfirmant i ny vakker bunad. Hun syntes aldri at jeg skulle putte den i maskina... men livet var annerledes før.

Ermene ble dessuten alltid strøket med "pers"..helt feil ifølge bunadspolitiet, men damer under 40 kan tillate seg sånne snarveier. Nå føler jeg på en måte presset, vil gjerne at de "der ute" skal se at jeg faktisk kan få til skjorta noen lunde. Så i år er det ingen pers på armene, de er runde og blir MYE fortere skrukkete 17.mai. Skjorta er dessuten strøket ogå på den delen som havner inni skjørtet..

Viktigst av alt: Jeg la ekstra flid i å stryke den fin bak! For samme hva de sier om framsnakking og alt det der, det er nok når man står med ryggen til at folk får seg til å glo.

Jeg har ett eneste ønske for 17.mai: At de som vil glo gjør det bak - ikke fram og at de som vil ofre et smil på dagen gjør det foran -ikke bak. Det er ett snilt ønske som jeg er helt sikker på at jeg får oppfylt!

Nå haster jeg videre, premieutdelingen er godt i gang.. Ferdig strøket skjorte belønnes nemlig med rødvin og avslappet stemning!

..så synger Ann Grethe Preus: "Verden er et vakkert sted" : Nattens dronning synes også det og ønsker det samme for deg! Samtidig må vi aldri glemme at for noen er det "helvete på jord" - dessverre.

God fredag!!!

torsdag 6. mai 2010

Bad om båt - fikk bil...

Nattens dronning liker ikke å bli misforstått! Etter å ha søkt etter segl, mast, årer og evt en båt på facebook i går kveld våknet hun i dag til at det står en gammel bil i tunet! Det har hun da fra før... visste ikke den omtenksomme giveren det?

Etter nærmere undersøkelser fant hun ut at den gamle gule Renaulten som ble parkert her i nattens mulm og mørke var registrert i Polen og så nokså forlatt ut. Nattens dronning har en velutviklet evne til å lage spenning ut av lite, så hun noterte også registreringsnummeret som ble hengt opp bak et bilde på do. Deretter tok hun like godt runden rundt i hus og uthus for å se om det lå en gratispassasjer her eller der. Hvilket det selvsagt ikke gjorde. Men da naboene også viste seg å være noget mistenksomme måtte det ytterligere undersøkelser til.

Rett innenfor frontruta lå en lapp!!! Der stod skrevet med store bokstaver for- og etternavnet på Nattens dronnings svigerinne..samt adresse. Problemet løst - de hadde nok kjøpt en bil som broren min hadde parkert midlertidig her. En rask telefon dit kunne IKKE bekrefte det som i utgangspunktet også var en helt usannsynlig handel. Spenningen ble rett og slett i høyeste laget og følelsen av å være midt i detektimen meldte seg. POLITI POLITI - sa naboen og ringte dit. Onkel politi hadde intet å melde annet enn at vi måtte være obs og bare ringe igjen. Være litt OBS?????  Det fikk skrekken til å legge seg? NIKS!

Vandrende fra vindu til vindu skapte hun det ene scenarioet etter det andre, ventende på at kjære brore skulle dukke opp på Suzuki-brommm . Den alltid så avbalanserte stødige mann ble faktisk også litt satt ut da han fikk se lappen med navnet på sin kjære fru i frontruta på den mystiske Renault. Spenningen var til å ta og føle på i opp til flere sekunder før han sa den utløsende setning: ÅÅÅÅÅÅ nå tror jeg at jeg vet hva det er - fruen hadde tidligere ringt og etterlyst lokalavisen som stadig uteble. Og ved nærmere ettertanke kunne han faktisk huske å ha møtt denne bilen spinnende opp bratte bakker i vinter så det var ikke usannsynlig at den tilhørte AVISBUDET!

Nattens dronning glemte helt at hun hadde noe som heter hodepinehodepinehodepineskikkeligvondhodepine og hoppet av ren lettelse! Så var i alle fall saken ikke så intrikat som den syntes. Det gjenstår enda å se hvorfor avisbudet har parkert akkurat her. Men det som er sikkert er at Nattens dronning er mer interessert i å få avisen levert enn gamle biler fra Warsawa.

Men om så skulle være at det var en gave så blir den levert mot vrakpant i morgen den dag! Ifølge naboen er den også skjemmende for nabolaget på grunn av sin grelle farge:-D

Så-sånn!! Nå er jeg ikke redd lenger... tror jeg.... 

onsdag 5. mai 2010

Gje meg eit segl å segla med

Nattens dronning er på fjerde dagen nesten kun i senga, helst i sovende tilstand. Med pine i hele hodet konstant og krefter på minus hundre... Etter lørdagens store forestilling var det som om noen trakk over meg ei lue med alskens hurtigvirkende bakterier.

Den tredje dagen var formen såpass at jeg orket snakke i telefonen, men det bare for å føle meg enda mer elendig! Der borte på jobben formelig blomstret de og var full av inspirasjon til å jobbe fram mot neste prosjekt. Noen minutter senere ringer det på døren og der står en utskremt medarbeider med favnen full av gule roser fra de blomstrende gode kolleger som håpte at jeg kunne bli litt smittet.. Det må sies, at det er ikke hverdagskost at det kommer roser på døra her i gården, særlig ikke 20 om gangen, så jeg ble skikkelig rørt.


Nå har jeg avlyst resten av ukas planer i håp om å bli kvitt elendigheta. Og man skal vite jeg føler meg elendig når jeg vurderer å sette inn en annonse på Finn.no hvor jeg søker etter "Eit segl å segla med, gjerne også ei mast og eit årepar!" Sånne tanker er vanlivis ikke fremst i pannenbrasken.

Men når nøden er størst er hjelpa nærmest sies det. Derfor var det vel at min utskremte niåring gledesstrålende kom tilbake fra postkassa med ei PAKKE! Spenningen stiger mens mor dobbeltsjekker at pakken kommer fra vår postkasse.." Okay - du kan åpne!" Da er det mor sin tur til å smile bredt: Pakken inneholdendt den lille sorte favoritten min:-D :-D pluss lesestoff pent innpakket i prestekragepapir. Tenk å ha venner som har så stor omtanke for andre at de tar seg bryet i travel hverdag å ordne med slikt bare for å glede en slapp stakkar. Tusen takk min venn:-)


Plutselig er troen tibake på at dette blir bedre når bare infeksjonene forlater kroppen. Da greier jeg meg godt med mitt eget seil og egne årer.

Men det med mast? Det har vi ikke sett...

tirsdag 16. mars 2010

UKM-kjolen

Jeg fikk gleden av å være med en busslast ungdommer på fylkesmønstring i UKM, Ungdommens kulturmønstring helgen. Siden sydilla har rammet meg  (bortsett fra et lite OL-avbrudd med strikking) så passet dette perfekt som påskudd for å sy kjole av det knallgrønne ullfiltstoffet som jeg endelig fikk tak i via snille tante Pippi. Hvem ellers sender SMS "Jeg er på Stoff og Stil, er det noe du skal ha?" Da grep jeg muligheten til å få tak i det jeg var på jakt etter da jeg kom hjem med myyye annet uplanlagt...

Grønnfargen stemmer iallfall litt med det som er på UKM-logoen. Etter første prøving fikk jeg dommen fra min sønn på 10: "Skal jeg være helt ærlig mamma? Den fargen på kjolen var helt WÆÆÆK til deg!"

Derfor ble vi enige om at lilla kunne redde situasjonen litt:-) Derfor et lilla hjerte i fronten. Bak skulle jeg applikere på UKM-bokstavene i lilla (alt for fred i heimen), men fikk et meget godt råd fra Marit superkreativ: Tråkle den på løst slik at du slipper vandre rundt med den til evig tid!

God idè var det, så bokstavene ble sydd løst på en stoffbit i grønt, deretter tråklet på kjolen. Akkurat da jeg festet siste bokstav sviktet symaskina, snakker om god timing! Nå som kjolen har fått status som UKM-kjolen er det vel fare for at jeg bare vil ha den logoen på. Men mulig jeg applikerer noe annet bak stofflappen slik at jeg kan tråkle på UKM etter behov. 

UKM er iallfall en utrolig flott arena hvor det avles mye kreativitet innenfor alle sjangre. Bare så det er sagt!!! Jeg gleder meg allerede til neste år..

Strikke-sokkelue-dilla

Det sies at det er en tid for alt, det er jammen helt sant. Så snart jeg er i gang med noe tror jeg at det er DETTE som er moro - dette skal jeg holde på med i lag tid framover.

Unntak er strikkesokkeluerdilla; den visste jeg ville gå over så fort mine søte små hadde fått seg en hver sin. Jeg startet med blå i patentstrikk under kyndig opplæring foran dataskjermen...Skiløperne kom og gikk - og pinnene gikk. Tykt garn og tykke pinner var en meget god kombinasjon for meg som egentlig ikke var topp motivert for å strikke midt i sydilla. Men to luer ble det iallfall.




Pluss enda to takket være noen dager på kursbenken. Disse er i barnas selvvalgte farger og den blå er knall turkis i virkeligheten. Man skulle nesten tro at det var jeg som hadde tatt ut disse skarpe fargene, men ting tyder på at noen er påvirket av mora sin smak:-)




 


At alle fire luene er ferdig montert med trådene festet - det er langt over hva jeg hadde forventet. Jeg har ellers en tendens til å slutte før jeg er absolutt ferdig, evt holde på med mange samtidig. Derfor kan jeg bare avsløre først som sist: Jeg har en halvferdig lue i en veske, en halvferdig pulsvarmer i en annen veske, 3 halvferdige kjoler jeg driver og syr på pluss mange nye planer og spreke farger i hodet!

Sikkert er det iallfall at det nå er tid for spreke farger og stoffer - det blir jeg i godt humør av for tiden...
Tjo bing!!

tirsdag 23. februar 2010

"Etter stang ut kommer gull"

Min hittil store motstand mot å følge med på OL  forsvant som dugg for solen etter at Tora Berger gikk hen og tok Norges OL-gull nr 100. To par unge øyne studerte sin mor med vantro; hoppende og skrålende foran TV-skjermen. Nå noen dager senere er jeg lykkelig for at jeg har holdt stand mot OL såpass mange år, for dette holder på å bli fryktelig tidkrevende. Men veldig morsomt og spennende da til tross for de siste dagers irritasjon på sutringa og skyldepåandretendensen fra enkelte av Norges representanter. De stakkarene har hatt så fryktelig mye "stang ut" ifølge kveldens kommentatorer; det være seg smøretabber, svenskesabotasje, stavbrekk mm. (Forunderlig er det likevel å høre på hvor mye stang ut de mannlige deltakerne har hatt. Når kvinnene ikke vinner medalje er det nesten utelukkende snakk om deres egen dårlige form og egne mistak. - dette er dog en helt annen diskusjon)

Det fine er at mens gutta har fortvilt over stang ut i opptil flere dager har jeg hatt stang på kryss og tvers - helt frivillig. Nattens dronning fashions syavdeling ligger brakk til OL er over og inspirert av herrevester med belte (:-) gikk jeg igang med strikkeprosjekt...

Ved hjelp av diverse nettsider greide jeg å lære meg patentstrikk framfor PCen og dette kunne vel meget gjerne blitt en artig fåframsmiletherrevest til karnevalsbruk. Men det skal det altså ikke, målet er at det skal bli en sokkelue lue innen OL er ferdig. Innen den tid har jeg sikkert også fått meg mange underholdende kvelder med stang på kryss og tvers.

Ifølge Alsgård og de andre som kommenterer OL er det sånn at etter stang ut kommer gull. Det kan jeg ikke si meg uenig i, det er straks ganske nøyaktig 10 år siden jeg fikk mitt første gull av totalt 2.

Gratulerer med dagen lille venn:-)

tirsdag 16. februar 2010

Menn i strikkegensere med belte

Se på dette da: Menn i strikkegensere med belte

Stor stas!!
Nattens dronning fashion har tydeligvis en jobb å gjøre..... strikke strikke strikke...
Enhver mann som har lyst til å møte et stort smil rundt hvert et hjørne bør absolutt ikle seg en slik fancy vest med belte:-D

Et spennende liv!

"Har du et spennende liv du?" spurte noen meg i kveld....
        "JA - klart jeg har!!!"

Det er alltid like spennende om bilen starter, om jeg rekker dagens første møte, om arbeidsdagen rekker å bli ferdig før noen ringer om at syke barn skal hentes på skolen, om det er nok brød i huset til å dekke behovet i tre store matbokser neste dag, for ikke å nevne om det kommer besøk som ikke er rammet av grå stær og dermed kan komme til å oppdage store hoppende hybelkaniner før de snubler over dem.

"Om jeg drar på skiferie i Alpene, på weekend i Barcelona med gode venner eller om jeg drar på besøk til en halvhemmelig kjæreste i New York? ? ?"
         "Neeeei...kanskje ikke så ofte...."

Kanskje jeg rett og slett ikke har et så spennende liv? Når jeg tenker meg nøye om er det ikke så mye av det som andre definerer som spennende som stemmer overens med mitt daglige liv.  Ettersom jeg skriver blir jeg mer og mer sikker på at jeg ikke har et spennende liv: Ny selvinnsikt rammer med stor kraft: Jeg er rett og slett helt nederst på spennendelivskalaen.

Men spør meg om jeg er spent!!
    "JA, klart jeg er!"
  
Da tenker jeg ikke på helspent - men på GLADSPENT:-)  At jeg kan være gladspent på hva jeg kan lære meg i dag, om hva jeg kan gjøre for noen i dag, om jeg får til å sy en artig kreasjon eller rett og slett om jeg finner på noe å skrive på bloggen i dag! Jeg er dessuten gladspent fordi jeg endelig har fått et snev av kjennskap til Photoshop, det betyr at jeg også en vakker dag kan lage meg en vakker billedstripe som kan dekke det hvite området bloggtittelen min. Mens jeg tenker artige tanker på hvordan den ser ut en gang i framtiden kan jeg være gladspent utrolig lenge...

Jeg vil rett og slett være barnslig gladspent så lenge skutan kan gå. Dessuten er det videre slik at så lenge skuta kan gå - så lenge hjertet kan slå. Dermed er ringen sluttet: Hjertet mitt banker og slår og gjør meg atter barnslig gladspent.

"Men det får gå som det vil, vær bare glad du er til og ta et krus og en vals under latter og smil"
(Erik Bye)

Takket være en medfødt raus porsjon hvit løgn og flerfarget fantasi scorer jeg nok en del høyere på latterogsmilskalaen enn på spennedelivskalaen. Når jeg blir stor skal jeg forske litt på sammenhengen eller evt en manglende sammenheng mellom disse to faktorene. Det kan virkelig bli spennende det! Resultatet kan muligens bli fremlagt her på min hemmelige blogg:-)

Ha en gladspent uke!!! 

søndag 14. februar 2010

Morsdag - dagen for kronede og ukronede gode mødre!

14.februar 2010 er altså den store dagen for kronede og ukronede gode mødre over det ganske land. Jeg for min del er hittil ukronet, men det skal sagtens snart ordne seg. Jeg har nemlig egenhendig lagt inn bestilling på en krone av ekte gull!

H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit Foto: Jo Michael


Foreløpig vet jeg ikke om jeg gleder eller gruer meg. Mette Marit gruet seg sannsynligvis fordi
hennes fremtidige kroning medførte at mange ungdomstabber måtte fram i dagslyset. Jeg slipper sannsynligvis å stå fram for landet med mine, for i denne sammenheng er det heldigvis ikke de som teller. Derimot tannlegenes påfunn at hele tannsubstansen burde byttes ut med amalgam for sikkerhets skyld, hvorpå amalgamet mange år senere finner det for godt å ekspandere og sprenge resterende i fillebiter!


Jeg føler meg likevel litt heldig - en krone på hodet ville nok blitt for tung å bære. Min kroning vil bli foretatt en dag i nærmeste framtid. Edelt gull belagt med fineste porselen - plassert på toppen av en tann!

Til lykke med dagen alle kronede og ukronede mødre!!!
PS: Vennligst ingen oppmerksomhet på kroningsdagen - vi tar kaka i dag:-)

mandag 8. februar 2010

Nattens dronnings fashion

Kjolefabrikk er under planlegging - PS planlegging!!!
Stua er gjort om til systue og stoff og halvferdige kjoler henger rundt om kring. Ja det minner nok om en hjemmegjort kjolefabrikk uten særlig god styring for de som kommer utenfra. Inne i planleggerhodet mitt finnes den et sted i en herlig framtid.

En litt dårlig begynnelse må jeg si "fabrikkdriften" fikk etter at jeg kjøpte metervis med et grått jogge(!)stoff jeg absolutt IKKE kan tenke meg verken å jogge eller jobbe i. Det bare fordi jeg lot meg påvirke av selgeren til å ta dette aller mest populære stoffet framfor det knallgrønne ullstoffet jeg hadde planlagt å sy meg kjole av.



Ikke nok med det: Den samme hyggelige selgeren syntes jeg trengte et større mønster enn jeg selv mente å kjøpe...stønn...jeg måtte vel kanskje innrømme at jeg muligens må bytte størrelse etter alle disse år? Så etter at selgeren fikk "bevist" det hele med å trekke målebånd både her og både der gav jeg etter også for det innspillet. Ikke skjønner jeg hva som gikk av meg den dagen....
Etter å ha sjekket alle sentrale mål på mønsteret som lengde og armlengde, gikk jeg altså i gang, bare for å oppdage at det var ett mål jeg ikke hadde sjekket: SKULDERBREDDEN! Nå er jeg ikke akkurat av dem som ble født med noe så praktisk som skuldre, derfor var det jo ekstra dumt av meg. ..
Og da 10-åringen fikk se meg i resultatet neste dag sa han bare; "Å, mamma - har du sydd deg nattkjole?" Det utsagnet sier egentlig det meste om både stoff og stil på kreasjonen.
Men jeg gir jo ikke opp og med friskt mot brukte jeg en haug trådsneller som fargebarometer i håp om at en varm fargeklatt kunne redde det triste resultatet. Den grå tynne stripen, ja det er forresten hovedstoffet/joggestoffet. På pent heter det chenille og er vel sant å si et vakkert stoff for dem som liker fargen:-)
Nå jobbes det iherdig med opptil flere nye kombinasjone av nye og gamle mønster, ett nytt kjoleutkast er sydd og nå skal jeg snart sy meg en ny i et for meg mer passende stoff! Knallgrønn ullfilt kom nemlig på døren fra min kjære kreative tante som helt uten problemer skjønte hvilket jeg ønsket meg.
Til så lenge har jeg to halvferdige grå chenillekjoler i kolleksjonen.....dessuten har jeg fått min første bestilling på en rød kjole - tegnet og forklart under dagens hyggelige kursdag. Med andre
ord er det noen som tror på nissen!
Jeg derimot er en realistisk sjel og vet at det kan ta sin tid før jeg kommer i mål. Dessuten er jeg sikker på at Maggie Wonka har øvd lenge og vel før hun gikk ut på markedet med kreasjonenene sine..... og for at jeg ikke skal bli helt "i beit for" kjoler gikk jeg til innkjøp av denne:-) Trøsteshopping tenker jeg vi kaller det, men fornøyd ble jeg. Dessuten var det denne og bloggen til Elin som fikk meg til å ta frem symaskinen igjen etter årsvis med hviletid.
Takk takk - jeg er i gang!!

lørdag 16. januar 2010

Vin eller forsvin

Min store blogg-iver fra i sommer tok visst vinterferie.. Når skolen startet ble det tradisjonen tro fullt kjør - ikke mye tid til blogging gitt. Men nå er jeg visst i gang igjen. Nytt år - nye muligheter...

I kveld er det atter "Vin eller forsvin" - det er det nye av året. Enten må man ta en liten vin til - alternativet er å legge seg leeenge før tiden. Nattens dronning har nemlig tenkt noen ørsmå tanker på å starte et leggesegtidligere-liv:

Årene begynner nemlig å vise seg som små og store rynker både her og både der. Det er flere måter å takle slike oppdagelser på. I januar er det enkelt å kle bort både grevinneheng og lagpålagtendenser. Røykerynker rundt munnen derimot - ja dem er det vanskelig å skjule. De siste par ukene har det gått greit da temperaturen har vært stabil mellom minus 25 og minus 32. Da er skjerf over nesen et meget bra alternativ. I dag derimot ble det plutselig null grader... skjerf over nesen tar seg litt snedig ut da! Da kommer en snikende tanke om å slutte å røyke dagens to Marlboro light, men hva har man egentlig igjen for det? Masse masse stress, tanken blir forholdsvis raskt skrinlagt i påvente av en bedre grunn enn en liten rynke på venstre overleppe. En 14dagers antirynkekur er nå under utprøving. Mon tro om det kan suppleres med ekstra mye rødvin på lørdag - eller om det beste ville være å legge seg, gjerne før 24.

Nå har det seg slik at min magiske grense er kl 02 - og det er leeeenge til enda. Om jeg begynner å tenke klokt kl 23 kan jeg bruke en time på å late som jeg også kan agere klokt, deretter en time på badet med diverse kurer og enda har jeg en time på å lese i en god bok under en spotlight.

Men siden jeg ikke har seriøse planer om å agere klok eller bruke en time på badet sitter jeg fremdeles med vinen og samvittigheten i god behold. Jeg kommer nemlig til å rekke det før 02.

Stagnert? Ja - muligens!
Koser jeg meg? Ja - muligens!

God lørdag:-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...