"Etter stang ut kommer gull"

Min hittil store motstand mot å følge med på OL  forsvant som dugg for solen etter at Tora Berger gikk hen og tok Norges OL-gull nr 100. To par unge øyne studerte sin mor med vantro; hoppende og skrålende foran TV-skjermen. Nå noen dager senere er jeg lykkelig for at jeg har holdt stand mot OL såpass mange år, for dette holder på å bli fryktelig tidkrevende. Men veldig morsomt og spennende da til tross for de siste dagers irritasjon på sutringa og skyldepåandretendensen fra enkelte av Norges representanter. De stakkarene har hatt så fryktelig mye "stang ut" ifølge kveldens kommentatorer; det være seg smøretabber, svenskesabotasje, stavbrekk mm. (Forunderlig er det likevel å høre på hvor mye stang ut de mannlige deltakerne har hatt. Når kvinnene ikke vinner medalje er det nesten utelukkende snakk om deres egen dårlige form og egne mistak. - dette er dog en helt annen diskusjon)

Det fine er at mens gutta har fortvilt over stang ut i opptil flere dager har jeg hatt stang på kryss og tvers - helt frivillig. Nattens dronning fashions syavdeling ligger brakk til OL er over og inspirert av herrevester med belte (:-) gikk jeg igang med strikkeprosjekt...

Ved hjelp av diverse nettsider greide jeg å lære meg patentstrikk framfor PCen og dette kunne vel meget gjerne blitt en artig fåframsmiletherrevest til karnevalsbruk. Men det skal det altså ikke, målet er at det skal bli en sokkelue lue innen OL er ferdig. Innen den tid har jeg sikkert også fått meg mange underholdende kvelder med stang på kryss og tvers.

Ifølge Alsgård og de andre som kommenterer OL er det sånn at etter stang ut kommer gull. Det kan jeg ikke si meg uenig i, det er straks ganske nøyaktig 10 år siden jeg fikk mitt første gull av totalt 2.

Gratulerer med dagen lille venn:-)

Menn i strikkegensere med belte

Se på dette da: Menn i strikkegensere med belte

Stor stas!!
Nattens dronning fashion har tydeligvis en jobb å gjøre..... strikke strikke strikke...
Enhver mann som har lyst til å møte et stort smil rundt hvert et hjørne bør absolutt ikle seg en slik fancy vest med belte:-D

Et spennende liv!

"Har du et spennende liv du?" spurte noen meg i kveld....
        "JA - klart jeg har!!!"

Det er alltid like spennende om bilen starter, om jeg rekker dagens første møte, om arbeidsdagen rekker å bli ferdig før noen ringer om at syke barn skal hentes på skolen, om det er nok brød i huset til å dekke behovet i tre store matbokser neste dag, for ikke å nevne om det kommer besøk som ikke er rammet av grå stær og dermed kan komme til å oppdage store hoppende hybelkaniner før de snubler over dem.

"Om jeg drar på skiferie i Alpene, på weekend i Barcelona med gode venner eller om jeg drar på besøk til en halvhemmelig kjæreste i New York? ? ?"
         "Neeeei...kanskje ikke så ofte...."

Kanskje jeg rett og slett ikke har et så spennende liv? Når jeg tenker meg nøye om er det ikke så mye av det som andre definerer som spennende som stemmer overens med mitt daglige liv.  Ettersom jeg skriver blir jeg mer og mer sikker på at jeg ikke har et spennende liv: Ny selvinnsikt rammer med stor kraft: Jeg er rett og slett helt nederst på spennendelivskalaen.

Men spør meg om jeg er spent!!
    "JA, klart jeg er!"
  
Da tenker jeg ikke på helspent - men på GLADSPENT:-)  At jeg kan være gladspent på hva jeg kan lære meg i dag, om hva jeg kan gjøre for noen i dag, om jeg får til å sy en artig kreasjon eller rett og slett om jeg finner på noe å skrive på bloggen i dag! Jeg er dessuten gladspent fordi jeg endelig har fått et snev av kjennskap til Photoshop, det betyr at jeg også en vakker dag kan lage meg en vakker billedstripe som kan dekke det hvite området bloggtittelen min. Mens jeg tenker artige tanker på hvordan den ser ut en gang i framtiden kan jeg være gladspent utrolig lenge...

Jeg vil rett og slett være barnslig gladspent så lenge skutan kan gå. Dessuten er det videre slik at så lenge skuta kan gå - så lenge hjertet kan slå. Dermed er ringen sluttet: Hjertet mitt banker og slår og gjør meg atter barnslig gladspent.

"Men det får gå som det vil, vær bare glad du er til og ta et krus og en vals under latter og smil"

(Erik Bye)

Takket være en medfødt raus porsjon hvit løgn og flerfarget fantasi scorer jeg nok en del høyere på latterogsmilskalaen enn på spennedelivskalaen. Når jeg blir stor skal jeg forske litt på sammenhengen eller evt en manglende sammenheng mellom disse to faktorene. Det kan virkelig bli spennende det! Resultatet kan muligens bli fremlagt her på min hemmelige blogg:-)

Ha en gladspent uke!!! 

Morsdag - dagen for kronede og ukronede gode mødre!

14.februar 2010 er altså den store dagen for kronede og ukronede gode mødre over det ganske land. Jeg for min del er hittil ukronet, men det skal sagtens snart ordne seg. Jeg har nemlig egenhendig lagt inn bestilling på en krone av ekte gull!

H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit Foto: Jo Michael

Foreløpig vet jeg ikke om jeg gleder eller gruer meg. Mette Marit gruet seg sannsynligvis fordi
hennes fremtidige kroning medførte at mange ungdomstabber måtte fram i dagslyset. Jeg slipper sannsynligvis å stå fram for landet med mine, for i denne sammenheng er det heldigvis ikke de som teller. Derimot tannlegenes påfunn at hele tannsubstansen burde byttes ut med amalgam for sikkerhets skyld, hvorpå amalgamet mange år senere finner det for godt å ekspandere og sprenge resterende i fillebiter!

Jeg føler meg likevel litt heldig - en krone på hodet ville nok blitt for tung å bære. Min kroning vil bli foretatt en dag i nærmeste framtid. Edelt gull belagt med fineste porselen - plassert på toppen av en tann!

Til lykke med dagen alle kronede og ukronede mødre!!!

PS: Vennligst ingen oppmerksomhet på kroningsdagen - vi tar kaka i dag:-)

Nattens dronnings fashion

Kjolefabrikk er under planlegging - PS planlegging!!!
Stua er gjort om til systue og stoff og halvferdige kjoler henger rundt om kring. Ja det minner nok om en hjemmegjort kjolefabrikk uten særlig god styring for de som kommer utenfra. Inne i planleggerhodet mitt finnes den et sted i en herlig framtid.

En litt dårlig begynnelse må jeg si "fabrikkdriften" fikk etter at jeg kjøpte metervis med et grått jogge(!)stoff jeg absolutt IKKE kan tenke meg verken å jogge eller jobbe i. Det bare fordi jeg lot meg påvirke av selgeren til å ta dette aller mest populære stoffet framfor det knallgrønne ullstoffet jeg hadde planlagt å sy meg kjole av.

Ikke nok med det: Den samme hyggelige selgeren syntes jeg trengte et større mønster enn jeg selv mente å kjøpe...stønn...jeg måtte vel kanskje innrømme at jeg muligens må bytte størrelse etter alle disse år? Så etter at selgeren fikk "bevist" det hele med å trekke målebånd både her og både der gav jeg etter også for det innspillet. Ikke skjønner jeg hva som gikk av meg den dagen....

Etter å ha sjekket alle sentrale mål på mønsteret som lengde og armlengde, gikk jeg altså i gang, bare for å oppdage at det var ett mål jeg ikke hadde sjekket: SKULDERBREDDEN! Nå er jeg ikke akkurat av dem som ble født med noe så praktisk som skuldre, derfor var det jo ekstra dumt av meg. ..

Og da 10-åringen fikk se meg i resultatet neste dag sa han bare; "Å, mamma - har du sydd deg nattkjole?" Det utsagnet sier egentlig det meste om både stoff og stil på kreasjonen.

Men jeg gir jo ikke opp og med friskt mot brukte jeg en haug trådsneller som fargebarometer i håp om at en varm fargeklatt kunne redde det triste resultatet. Den grå tynne stripen, ja det er forresten hovedstoffet/joggestoffet. På pent heter det chenille og er vel sant å si et vakkert stoff for dem som liker fargen:-)

Nå jobbes det iherdig med opptil flere nye kombinasjone av nye og gamle mønster, ett nytt kjoleutkast er sydd og nå skal jeg snart sy meg en ny i et for meg mer passende stoff! Knallgrønn ullfilt kom nemlig på døren fra min kjære kreative tante som helt uten problemer skjønte hvilket jeg ønsket meg.

Til så lenge har jeg to halvferdige grå chenillekjoler i kolleksjonen.....dessuten har jeg fått min første bestilling på en rød kjole - tegnet og forklart under dagens hyggelige kursdag. Med andre

ord er det noen som tror på nissen!

Jeg derimot er en realistisk sjel og vet at det kan ta sin tid før jeg kommer i mål. Dessuten er jeg sikker på at Maggie Wonka har øvd lenge og vel før hun gikk ut på markedet med kreasjonenene sine..... og for at jeg ikke skal bli helt "i beit for" kjoler gikk jeg til innkjøp av denne:-) Trøsteshopping tenker jeg vi kaller det, men fornøyd ble jeg. Dessuten var det denne og bloggen til Elin som fikk meg til å ta frem symaskinen igjen etter årsvis med hviletid.

Takk takk - jeg er i gang!!