"Etter stang ut kommer gull"

Min hittil store motstand mot å følge med på OL  forsvant som dugg for solen etter at Tora Berger gikk hen og tok Norges OL-gull nr 100. To par unge øyne studerte sin mor med vantro; hoppende og skrålende foran TV-skjermen. Nå noen dager senere er jeg lykkelig for at jeg har holdt stand mot OL såpass mange år, for dette holder på å bli fryktelig tidkrevende. Men veldig morsomt og spennende da til tross for de siste dagers irritasjon på sutringa og skyldepåandretendensen fra enkelte av Norges representanter. De stakkarene har hatt så fryktelig mye "stang ut" ifølge kveldens kommentatorer; det være seg smøretabber, svenskesabotasje, stavbrekk mm. (Forunderlig er det likevel å høre på hvor mye stang ut de mannlige deltakerne har hatt. Når kvinnene ikke vinner medalje er det nesten utelukkende snakk om deres egen dårlige form og egne mistak. - dette er dog en helt annen diskusjon)

Det fine er at mens gutta har fortvilt over stang ut i opptil flere dager har jeg hatt stang på kryss og tvers - helt frivillig. Nattens dronning fashions syavdeling ligger brakk til OL er over og inspirert av herrevester med belte (:-) gikk jeg igang med strikkeprosjekt...

Ved hjelp av diverse nettsider greide jeg å lære meg patentstrikk framfor PCen og dette kunne vel meget gjerne blitt en artig fåframsmiletherrevest til karnevalsbruk. Men det skal det altså ikke, målet er at det skal bli en sokkelue lue innen OL er ferdig. Innen den tid har jeg sikkert også fått meg mange underholdende kvelder med stang på kryss og tvers.

Ifølge Alsgård og de andre som kommenterer OL er det sånn at etter stang ut kommer gull. Det kan jeg ikke si meg uenig i, det er straks ganske nøyaktig 10 år siden jeg fikk mitt første gull av totalt 2.

Gratulerer med dagen lille venn:-)