UKM-kjolen

Jeg fikk gleden av å være med en busslast ungdommer på fylkesmønstring i UKM, Ungdommens kulturmønstring helgen. Siden sydilla har rammet meg  (bortsett fra et lite OL-avbrudd med strikking) så passet dette perfekt som påskudd for å sy kjole av det knallgrønne ullfiltstoffet som jeg endelig fikk tak i via snille tante Pippi. Hvem ellers sender SMS "Jeg er på Stoff og Stil, er det noe du skal ha?" Da grep jeg muligheten til å få tak i det jeg var på jakt etter da jeg kom hjem med myyye annet uplanlagt...

Grønnfargen stemmer iallfall litt med det som er på UKM-logoen. Etter første prøving fikk jeg dommen fra min sønn på 10: "Skal jeg være helt ærlig mamma? Den fargen på kjolen var helt WÆÆÆK til deg!"

Derfor ble vi enige om at lilla kunne redde situasjonen litt:-) Derfor et lilla hjerte i fronten. Bak skulle jeg applikere på UKM-bokstavene i lilla (alt for fred i heimen), men fikk et meget godt råd fra Marit superkreativ: Tråkle den på løst slik at du slipper vandre rundt med den til evig tid!

God idè var det, så bokstavene ble sydd løst på en stoffbit i grønt, deretter tråklet på kjolen. Akkurat da jeg festet siste bokstav sviktet symaskina, snakker om god timing! Nå som kjolen har fått status som UKM-kjolen er det vel fare for at jeg bare vil ha den logoen på. Men mulig jeg applikerer noe annet bak stofflappen slik at jeg kan tråkle på UKM etter behov. 

UKM er iallfall en utrolig flott arena hvor det avles mye kreativitet innenfor alle sjangre. Bare så det er sagt!!! Jeg gleder meg allerede til neste år..

Strikke-sokkelue-dilla

Det sies at det er en tid for alt, det er jammen helt sant. Så snart jeg er i gang med noe tror jeg at det er DETTE som er moro - dette skal jeg holde på med i lag tid framover.

Unntak er strikkesokkeluerdilla; den visste jeg ville gå over så fort mine søte små hadde fått seg en hver sin. Jeg startet med blå i patentstrikk under kyndig opplæring foran dataskjermen...Skiløperne kom og gikk - og pinnene gikk. Tykt garn og tykke pinner var en meget god kombinasjon for meg som egentlig ikke var topp motivert for å strikke midt i sydilla. Men to luer ble det iallfall.

Pluss enda to takket være noen dager på kursbenken. Disse er i barnas selvvalgte farger og den blå er knall turkis i virkeligheten. Man skulle nesten tro at det var jeg som hadde tatt ut disse skarpe fargene, men ting tyder på at noen er påvirket av mora sin smak:-)

 

At alle fire luene er ferdig montert med trådene festet - det er langt over hva jeg hadde forventet. Jeg har ellers en tendens til å slutte før jeg er absolutt ferdig, evt holde på med mange samtidig. Derfor kan jeg bare avsløre først som sist: Jeg har en halvferdig lue i en veske, en halvferdig pulsvarmer i en annen veske, 3 halvferdige kjoler jeg driver og syr på pluss mange nye planer og spreke farger i hodet!

Sikkert er det iallfall at det nå er tid for spreke farger og stoffer - det blir jeg i godt humør av for tiden...
Tjo bing!!