Sider

mandag 17. mai 2010

Dessert....:-D

Nattens dronning ble nettopp litt småforelsket.... i en skribent.. en skribent hun ikke aner hvem er:-D
Det hadde seg slik at hun surfet rundt på nettet på måfå og kom over en artikkel om dessert. Hvorfor hun leste den er interessant, hun er nemlig ikke spesielt glad i dessert. Kan hun velge en ekstra porsjon av middagen i stedet, gjør hun heller det. Hun er nok over normalt glad i middag, da særlig de gode gammeldagse middagene som potetball, fiskeboller, kjøttkaker og anna godt fra et snart historisk kjøkken.

Men hva skjedde egentlig??? Ja det spør jeg meg om. Jeg observerer sjelden og helst aldri hvem som har skrevet en artikkel, men denne var helt spesiell. Med akkurat passe humor og ordkløveri til at jeg orket lese helt til slutten. Da MÅTTE jeg bare se hvem som hadde skrevet den.... som om det gjorde noen forskjell?  Det spennende er at når man leser en artikkel om mat og hjertet hopper av ren glede over den morsomme skrivemåten helt uten at man vanligvis legger merke til denslags: Da er det lett å starte en liten spennende story inne i sitt eget hode.

Det er nesten sånn at jeg ser for meg bøkene i bestemors bokhylle: HVEM - HVA- HVOR
... tenk det skal nattens dronning ha det spennende med minst til 17.mai-feiringen er over...

og dessuten
...det er vel nesten et dårlig tegn at man begynner å bli småforelsket i mennesker fra TV, radio og blader...
.......eller rett og slett et godt tegn
............tenker hun mens hun lurer på hvor mange som IKKE lar seg sjarmere av den slags innslag?

Det kan du teste her!


fredag 14. mai 2010

Bunadsskjorta

Nå har jeg strøket bunadsskjorta og korpsskjorta hele tre dager før den store dagen 17.mai. Det har sant å si aldri før skjedd. Det helt vanlige er etter midnatt natta før.

Når man står der med sprayflaska og strykejernet over ei meget krøllete linskjorte sprenger mange tanker seg på. Før vasket jeg alltid skjorta i vaskemaskinen - det skjer aldri igjen. Denne vakkert broderte skjorta har min mor sittet atskillige timer og strevet med, faktisk flere år før jeg stod konfirmant i ny vakker bunad. Hun syntes aldri at jeg skulle putte den i maskina... men livet var annerledes før.

Ermene ble dessuten alltid strøket med "pers"..helt feil ifølge bunadspolitiet, men damer under 40 kan tillate seg sånne snarveier. Nå føler jeg på en måte presset, vil gjerne at de "der ute" skal se at jeg faktisk kan få til skjorta noen lunde. Så i år er det ingen pers på armene, de er runde og blir MYE fortere skrukkete 17.mai. Skjorta er dessuten strøket ogå på den delen som havner inni skjørtet..

Viktigst av alt: Jeg la ekstra flid i å stryke den fin bak! For samme hva de sier om framsnakking og alt det der, det er nok når man står med ryggen til at folk får seg til å glo.

Jeg har ett eneste ønske for 17.mai: At de som vil glo gjør det bak - ikke fram og at de som vil ofre et smil på dagen gjør det foran -ikke bak. Det er ett snilt ønske som jeg er helt sikker på at jeg får oppfylt!

Nå haster jeg videre, premieutdelingen er godt i gang.. Ferdig strøket skjorte belønnes nemlig med rødvin og avslappet stemning!

..så synger Ann Grethe Preus: "Verden er et vakkert sted" : Nattens dronning synes også det og ønsker det samme for deg! Samtidig må vi aldri glemme at for noen er det "helvete på jord" - dessverre.

God fredag!!!

torsdag 6. mai 2010

Bad om båt - fikk bil...

Nattens dronning liker ikke å bli misforstått! Etter å ha søkt etter segl, mast, årer og evt en båt på facebook i går kveld våknet hun i dag til at det står en gammel bil i tunet! Det har hun da fra før... visste ikke den omtenksomme giveren det?

Etter nærmere undersøkelser fant hun ut at den gamle gule Renaulten som ble parkert her i nattens mulm og mørke var registrert i Polen og så nokså forlatt ut. Nattens dronning har en velutviklet evne til å lage spenning ut av lite, så hun noterte også registreringsnummeret som ble hengt opp bak et bilde på do. Deretter tok hun like godt runden rundt i hus og uthus for å se om det lå en gratispassasjer her eller der. Hvilket det selvsagt ikke gjorde. Men da naboene også viste seg å være noget mistenksomme måtte det ytterligere undersøkelser til.

Rett innenfor frontruta lå en lapp!!! Der stod skrevet med store bokstaver for- og etternavnet på Nattens dronnings svigerinne..samt adresse. Problemet løst - de hadde nok kjøpt en bil som broren min hadde parkert midlertidig her. En rask telefon dit kunne IKKE bekrefte det som i utgangspunktet også var en helt usannsynlig handel. Spenningen ble rett og slett i høyeste laget og følelsen av å være midt i detektimen meldte seg. POLITI POLITI - sa naboen og ringte dit. Onkel politi hadde intet å melde annet enn at vi måtte være obs og bare ringe igjen. Være litt OBS?????  Det fikk skrekken til å legge seg? NIKS!

Vandrende fra vindu til vindu skapte hun det ene scenarioet etter det andre, ventende på at kjære brore skulle dukke opp på Suzuki-brommm . Den alltid så avbalanserte stødige mann ble faktisk også litt satt ut da han fikk se lappen med navnet på sin kjære fru i frontruta på den mystiske Renault. Spenningen var til å ta og føle på i opp til flere sekunder før han sa den utløsende setning: ÅÅÅÅÅÅ nå tror jeg at jeg vet hva det er - fruen hadde tidligere ringt og etterlyst lokalavisen som stadig uteble. Og ved nærmere ettertanke kunne han faktisk huske å ha møtt denne bilen spinnende opp bratte bakker i vinter så det var ikke usannsynlig at den tilhørte AVISBUDET!

Nattens dronning glemte helt at hun hadde noe som heter hodepinehodepinehodepineskikkeligvondhodepine og hoppet av ren lettelse! Så var i alle fall saken ikke så intrikat som den syntes. Det gjenstår enda å se hvorfor avisbudet har parkert akkurat her. Men det som er sikkert er at Nattens dronning er mer interessert i å få avisen levert enn gamle biler fra Warsawa.

Men om så skulle være at det var en gave så blir den levert mot vrakpant i morgen den dag! Ifølge naboen er den også skjemmende for nabolaget på grunn av sin grelle farge:-D

Så-sånn!! Nå er jeg ikke redd lenger... tror jeg.... 

onsdag 5. mai 2010

Gje meg eit segl å segla med

Nattens dronning er på fjerde dagen nesten kun i senga, helst i sovende tilstand. Med pine i hele hodet konstant og krefter på minus hundre... Etter lørdagens store forestilling var det som om noen trakk over meg ei lue med alskens hurtigvirkende bakterier.

Den tredje dagen var formen såpass at jeg orket snakke i telefonen, men det bare for å føle meg enda mer elendig! Der borte på jobben formelig blomstret de og var full av inspirasjon til å jobbe fram mot neste prosjekt. Noen minutter senere ringer det på døren og der står en utskremt medarbeider med favnen full av gule roser fra de blomstrende gode kolleger som håpte at jeg kunne bli litt smittet.. Det må sies, at det er ikke hverdagskost at det kommer roser på døra her i gården, særlig ikke 20 om gangen, så jeg ble skikkelig rørt.


Nå har jeg avlyst resten av ukas planer i håp om å bli kvitt elendigheta. Og man skal vite jeg føler meg elendig når jeg vurderer å sette inn en annonse på Finn.no hvor jeg søker etter "Eit segl å segla med, gjerne også ei mast og eit årepar!" Sånne tanker er vanlivis ikke fremst i pannenbrasken.

Men når nøden er størst er hjelpa nærmest sies det. Derfor var det vel at min utskremte niåring gledesstrålende kom tilbake fra postkassa med ei PAKKE! Spenningen stiger mens mor dobbeltsjekker at pakken kommer fra vår postkasse.." Okay - du kan åpne!" Da er det mor sin tur til å smile bredt: Pakken inneholdendt den lille sorte favoritten min:-D :-D pluss lesestoff pent innpakket i prestekragepapir. Tenk å ha venner som har så stor omtanke for andre at de tar seg bryet i travel hverdag å ordne med slikt bare for å glede en slapp stakkar. Tusen takk min venn:-)


Plutselig er troen tibake på at dette blir bedre når bare infeksjonene forlater kroppen. Da greier jeg meg godt med mitt eget seil og egne årer.

Men det med mast? Det har vi ikke sett...

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...