Bilene er lastet med feriekofferter opp gjennom vakre Gudbrandsdalen, den ene større og dyrere enn den andre. De fleste med en passende "family of four", forhåpentligvis ikke en hund siden temperaturen er forholdsvis høy. Skjønt kanskje bare i min halvgamle Opel med utslitt airconditionanlegg.
Der inne i en halvgamle Opel bak håndklær mot solen - i passende fart - sitter en syngende familie på tre - en stor og to små - fornøyd med en herlig ferie selvsagt, men også fornøyd over å være på vei hjem.
Der inne i en halvgamle Opel bak håndklær mot solen - i passende fart - sitter en syngende familie på tre - en stor og to små - fornøyd med en herlig ferie selvsagt, men også fornøyd over å være på vei hjem.
Mor foran: Brune tær i åpne sandaler, en svett kropp i et antrekk som har vært et passende antrekk siden avreisen i et annet land mer enn et døgn tidligere, håret i en passende oppsats, kjeften på vidt gap syngende på en av Eriksens beste.
To barn bak: Brune tær i crocs med spor av sandstrand, litt mindre svette kropper siden håndklær for bilruta fremdeles funker, håret i nisseknuter fra i fjor og røde øyne etter en uke under overflaten i et digert klorbadekar. Og kjeftene...joda, også de på vidt gap, syngende på Olsenbandeslagere fra en nyinnkjøpt utslitt leiefilm fra Fron.
De sier jeg må prøve å finne en mann....
De sier jeg må kjøpe ny bil....
De sier jeg må legge meg tidligere....
De sier jeg må.....
........da blir jeg kanskje lykkeligere?
Jeg sier jeg vil ha tid til å glede meg.....
........da føler jeg meg i alle fall lykkeligere!
Det er jeg som bestemmer
Jeg vil finne gleden igjen - gleden over slett ingen ting - gleden over å være til!
Min nye start begynner i dette øyeblikk.
Min nye start begynner i dette øyeblikk.
Livet er for øyeblikket herlig!
1 kommentar:
En av de bedre feriebeskrivelsene jeg har lest :-)
Tror "to små" hadde det bedre enn de to små som satt i baksetet da jeg var små.
Hissig trafikkfar i fyhrersetet som røkte 20 PallMall uten filter på 14,5 mil med gjennrulla vindu, lillebror og jeg som levde et rastløst nomadeliv i baksetet uten setebelter, svette boller og varm, rød saft som skapte et heller udelikat miljø da det ble sølt under særdeles krasse forbikjøringer, Louis Armstrong litt for høyt på dårlig innspilte kasetter på dårlig anlegg, amper stemning mellom høvdingeparet foran oss, men vi kom da hjem vi også :-)
HV
Legg inn en kommentar