Sider

søndag 26. juli 2009

ORPS

logo

Hvilket korpsinstrument er du?

startlogo

Trompet

Hvor mange trompetere trengs for å skifte ei lyspære? bare du, for du er sååå flink! Du er korpsets utvalgte, og sannsynligvis ganske flink også. Du liker å spille høyt,sterkt og lenge. Og så drømmer du om autografjegere. Miles Davis, here I come!

Her sitter jeg egentlig mest i sjokk over at en tullete test med de mest tullete spørsmål klarer å få fram at det er trompet som er mitt instrument i korpset! Men det er altså det jeg er i hodet mitt: Trompeter!!! -For det hjalp ikke at jeg en gang på 80-tallet byttet bort trompeten med en torader fra Skjåk; for jeg kjøpte selvsagt en ny trompet. I perioder mye brukt den toraderen, men det er trompet som er yndlingen min. På tross av at den sjelden lager lyd nå for tiden. Den har hovedplassen i stua og inne i mitt lille hode innbiller jeg meg faktisk fremdeles at jeg er trompetist!?!

Ganske komisk igrunnen, for jeg har da vitterlig ikke spilt mange gangene på den de siste ti - femten åra. Jeg er det man kaller en "begravelsesspiller for nærmeste slekta", sprengøver i 3-5 dager, presser fram et par salmer før leppene er fullstendig ute av stand til å lage flere toner. Vakkert? Nei, aldeles ikke det, jeg begynner faktisk å vurdere om jeg skal slutte helt eller begynne å øve igjen. Øve på trompet? Bli den nye Elsebeth Bull i filmen ORPS? Kanskje jeg heller kan spille "høyt, sterkt og lenge" på pianoet? Men det blir da aldri det samme trøkket?

Helst er det vel bare å innse at jeg er best til å skifte lyspærer, det greier jeg derimot helt selv. Og autografjegere...tja, jeg er usikker på hvor aktuell en simpel lyspæreskifters signatur er. Men hvis dere er interessert: Værsågod!

PS: Det er bare 7,42% av oss som er så flinke til å skifte lyspærer! Så det så!

fredag 24. juli 2009

Avslag

Svaret ble nei: Budet avslått...DUMT! Spenningen er over og jeg er ikke i bloggestemning, så det blir sikkert en annen dag.

torsdag 23. juli 2009

Bud er sendt..

Ja, jeg ble engasjert. Alt for engasjert. Vinglasset jeg hadde funnet for å roe nervene mens selgeren har hyttebudet mitt til vurdering står urørt på bordet, lyset er ikke slått på, ja jeg sitter faktisk i mørket...fullstendig klar over at jeg er av det kjønnet som lar seg rive med av litt romantisk stemning, vakre blomster utenfor salgsobjektet, hyggelige naboer eller andre positive følelser knyttet til objektet.

Så rykker huseiernes landsforbund ut og påstår at her må mennene få av seg tøflene og sørge for at kvinner ikke kjøper hus med feil og mangler. . hva i huleste??? Jeg har faktisk forsikret meg ved å bringe takstmann med på visning. Åpenbare feil og mangler er behørig avdekket og beskrevet. Det var bare det at jeg FREMDELES synes hytta er koslig og håper fremdeles på at selgeren godtar budet som jeg synes er riktig slik at jeg kan bli hytteeier på tross av disse feil og mangler. Så jeg krysser fingrene og går tidlig til sengs for at tiden skal gå raskere til svaret kommer.

Dessuten skal jeg fundere litt på om det faktisk er slik at menn uten tøfler ikke lar seg rive med av et godt førsteinntrykk...men at de går grundig til verks og forsikrer seg om at det ikke kommer til å bli noen klagesak i ettertid. Ja - det skal jeg fundere ikke litt, men lenge på.

Dette er en tøffeltest:

Er denne rosen verd å ha?



I mine øyne og sett fra denne vinkelen er den nydelig!
Ved nærmere ettersyn viser det seg at noen av bladene er litt visne i kantene og det er tross alt bare 3 greiner. Dette gjenspeiles også i prisen.
Jeg kjøpte den - ergo jeg ville sikkert vært en brukbar tøffel. Det var bare det at jeg ikke er mann - bare en tåpelig blondine uten slik vurderingsevne som menn er utstyrt med fra fødselen. Altså de uten tøfler...
Snakkes i morgen - med eller uten røde lange strømper. Evt også langlue.

onsdag 22. juli 2009

Datoforvirring eller anti-medlemskampanje?

Hva skjer`a??

Nå har jeg nettopp sjekket kalenderen, den viser fortsatt 22.juli og ikke 1.april. Og året er fremdeles 2009 og ikke 1959. Hva er det da som går av advokaten i Huseiernes Landsforbund når han uttaler seg til Dagbladet?

Nå leter jeg etter andre mulige forklaringer på dagens oppslag, jeg ramser opp i fleng:

Det finnes diagnoser som gjør at folk kun husker info som har forflyttet seg til ryggmargen etter lang tids input i hjernen, men jeg vil jo helst ikke tro at det er dette som har rammet advokaten? Det finnes kanskje tidsmaskiner som forflytter oss TILBAKE i tid? Hva vet jeg?
Det finnes datamaskiner som ikke taklet overgangen til et nytt årtusen (når ble artikkelen EGENTLIG skrevet?)
Det finnes journalister som ikke skjønner spøk
Det finnes de som gjør ALT - ja jeg mener ALT for å få litt ekstra publisitet. Idar Vollvik kjøpte i sin tid en ganske dyr gul bil som gjorde nytten som PR-stunt... dette stuntet var sikkert billigere?
Det finnes menn OG kvinner med OG uten kunnskap om takrenner og elektrisitet
Det finnes menn OG kvinner med OG uten smak
Det finnes landsforbund som IKKE er til for å hjelpe medlemmene?
Det nyeste nå er ANTI-motivasjonsseminar rettet mot næringslivet - advokaten i landsforbundet har kanskje deltatt på et slikt og IKKE skjønt ironien? Så setter man i gang en storstilt anti-medlemskampanje i troen på at også dette funker?
Meglerne synes damerne byr for lite og honorarene blir for lave?


Her er tydeligvis flere som er rammet av et eller annet; Daglig leder i Fana Sparebank Eiendom har også fått nok av kvinner som styrer.

Nå har jeg det:

RØD-strømpene kjempet de store kampene for noen tiår siden, dessertgenerasjonen trodde alt var greit. Inntil nå; helt uten at noen har merket det har BLÅ-strømpene startet en innbitt kamp for å få tøflene av.

Jeg kjenner jeg blir kald på føttene bare av å tenke på at det fremdeles ser ut til å være nødvendig å trekke de røde strømpene langt over knea innimellom og at kampen fortsatt har sin misjon.

Men inntil videre velger jeg å late som at dette er et stigespill siden det er ferie, jeg rykker tilbake flere trinn og velger å tro de har bommet på datoen: 1.aprilsnarr!!!!!

Hilsen tante fiolett.




lørdag 11. juli 2009

Vann til glede!

Etter en uke under sydens sol med badevann langt oppover ørene ble mine to søte små ganske svømmedyktige. Jeg har igjen og igjen prentet inn hvor godt det er at kroppen er vanntett og at det ikke er noen fare ved å komme under vann. Den hittil så forsiktige piken lærte endelig å dukke uten å holde for nesen og er meget fornøyd med sin nyevervede ferdighet.

Siden vi kom hjem har regnet formelig pøset ned dag etter dag og i kveld kom hun inn enda mere fornøyd og utbrøt: "Jeg er så heldig jeg, for jeg er vanntett!"

Mens vi gleder oss over dette lille under at vi er vanntette så lar vi resten av feriefolket ergre seg over dårlig ferievær!

Fortsatt god sommer folkens:-)

fredag 10. juli 2009

Betenkning

Ny runde med nøklene i dag! OG frøken i øyeblikket impulsiv har skrevet kråketegn i et skjema. . . hvilket jeg hadde levert klokka tre dersom megleren bare hadde vært inne.

Hah - den voldsomme impulsiviteten slår mot bakken med lynets hastighet, vips så finner kulelynet veien inn til hjernen, videre gjennom armen, ut i fingrene, ned på et tastatur og tilbake dit det kom fra: Det store verdensrommet hvor herr Finn gir oss utsikt til hver eneste lille hytte som er til salgs. Den tidligere så skråsikre budgiver er plutselig like usikker som i går på denne tiden.

Tilfeldighetenes spill skal man ikke kimse av. (Trodde forresten meglerne visste det...)
Så trakk hun nattlua ned!

torsdag 9. juli 2009

Hytt..

To hytt - or not to hytt; that`s the question..

I dag har jeg vært på min første visning; mine søk etter "idyllisk" på Finn.no har ført meg til en plankelaftet hytte uten strøm og vann, med et golv som er så skakt at det fort kan føre til sjøsyke. Der ville jeg kunne fått det koslig ja, særlig hvis jeg først hadde tettet taket, deretter flata ut golvet:-)

Men så var det hovedspørsmålet da: Hytte eller ikke hytte? Livet er enklest uten hytte, men drømmen om en helg i ny og ne å leve det enkle liv på en enkel hytte finnes langt der inne. Men så hører jeg lyden av min egen samvittighet: "Til hytta? Eller ikke til hytta??" Da drømmer man litt mindre en stund, for alt som kan føre til dårlig samvittighet blir strengt skrellet bort her nå. Helt til et nytt "idyllisk" sted dukker opp og drømmen våkner til liv igjen.

Så var det bare det at nå ligger nøklene i min bil, da ble det litt værre å glemme tanken på en idyllisk og fredelig plett på jord.......

To be continued!

onsdag 8. juli 2009

Et feriebilde!

Bilene er lastet med feriekofferter opp gjennom vakre Gudbrandsdalen, den ene større og dyrere enn den andre. De fleste med en passende "family of four", forhåpentligvis ikke en hund siden temperaturen er forholdsvis høy. Skjønt kanskje bare i min halvgamle Opel med utslitt airconditionanlegg.

Der inne i en halvgamle Opel bak håndklær mot solen - i passende fart - sitter en syngende familie på tre - en stor og to små - fornøyd med en herlig ferie selvsagt, men også fornøyd over å være på vei hjem.

Mor foran: Brune tær i åpne sandaler, en svett kropp i et antrekk som har vært et passende antrekk siden avreisen i et annet land mer enn et døgn tidligere, håret i en passende oppsats, kjeften på vidt gap syngende på en av Eriksens beste.

To barn bak: Brune tær i crocs med spor av sandstrand, litt mindre svette kropper siden håndklær for bilruta fremdeles funker, håret i nisseknuter fra i fjor og røde øyne etter en uke under overflaten i et digert klorbadekar. Og kjeftene...joda, også de på vidt gap, syngende på Olsenbandeslagere fra en nyinnkjøpt utslitt leiefilm fra Fron.





De sier jeg må prøve å finne en mann....

De sier jeg må kjøpe ny bil....

De sier jeg må legge meg tidligere....

De sier jeg må.....

........da blir jeg kanskje lykkeligere?



Jeg sier jeg vil ha tid til å glede meg.....

........da føler jeg meg i alle fall lykkeligere!

Det er jeg som bestemmer




Jeg vil finne gleden igjen - gleden over slett ingen ting - gleden over å være til!
Min nye start begynner i dette øyeblikk.

Livet er for øyeblikket herlig!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...