Ikke papirløs men trådløs

Nattens dronning har i mange år vært trådløs; hun har faktisk bare vonde minner fra livet før tråden og før tråden forsvant. Vel var hun godt voksen da hun ble trådløs men hun har ikke lenger noen som helst kontakt med sin tidligere tilværelse og kjenner angsten gnage ved tanken på at hun kanskje blir tvunget tilbake dit.

Trådløslivet før tråden
Nattens dronning gikk på touch-kurs og greier, betalte kr 100,- for å leie ei skrivemaskin uten rettetast og som veide minst ti kilo. Det eneste hyggelige med den var at den plinget hver gang man skiftet linje.

Livet før tråden forsvant
Hun husker med gru de pent tilmålte minuttene i et lite rom hun delte med flere hundre andre som gjennomførte sine høyskolestudier med tråd. Hun lånte nøkkel og låste seg inn i det helt spesielle rom med sine veldig hemmelige og veldig verdifulle disketter (store flate firkanter for dere som ikke fikk gleden av å bli kjent med disse.) Der satt de pent og pyntelig og skrev inn det de allerede hadde skrevet ferdig på papir mens de prøvde å finne ut av meningen bak tastene.. Nattens dronning fikk seg senere jobb i en liten-liten dyp dal mellom de høye fjelle der arbeidsstokken hadde en eneste datamaskin på deling. Ærlig talt vil hun helst ikke bli sendt tilbake dit heller.

Rådløs trådløs
Mange år har gått og Nattens dronning har funnet seg vel til rette i det trådløse samfunn. Hun har hatt et aktivt liv som trådløs, investert i duppeditter av mange slag og fått mange gode venner i det nye landet. Men det er noe usikkert om disse vil stille opp for den rådløse trådløse i samme grad som de gjør for de papirløse. Faktisk føler hun seg ganske sikker på at det kommer til å gå ganske ubemerket hen at hun nå står i fare for å bli sendt tilbake til trådløslivet før tråden.

lånt bilde fra Point of view

I sjokk
Etter at hun plutselig og uten forvarsel fikk se alle filmappene fra sin lille røde på TV-skjermen er hun rett og slett i sjokk; Mr X Box hadde oppdaget henne! Nattens dronning sitter nå klar med en liten rød PC og er helt uvitende om hva som kommer til å skje. Helst vil hun være her hun er og om nødvendig gifte seg for å få bli. I verste fall kan hun bli sendt tilbake til tiden før tråd og trådløs og da kan alt skje. Hun har bare få år igjen å betale på studielånet sitt, men har ikke klart å skaffe seg en jobb hvor hun tjener over 500 tusen i året. Da kan hun være sikker på at hun ikke får komme tilbake.

Hvis da ingen tilbyr henne en godt betalt jobb sånn over natta...

Sees kanskje!

 

JO...Y TO THE WORLD

Midt i høyeste julen, nærmere bestemt 2.juledag fikk jeg en idè om å sy kjole til 3.juledag. Jada, det er akkurat slikt jeg kan komme på fordi det er humøret på den bestemte dagen som bestemmer hva jeg vil ha på. Humøret var nok godt, for jeg fant ut at den skulle være knall rød med teksten "Joy to the world" på baksiden. Men det var før jeg fant ut at symaskinen slett ikke likte min nye ide med papir som stabilisering for å få bokstavene fine:

Faktisk ble humøret ganske dårlig da maskinen begynte å sy på stedet hvil med masse kluss allerede etter den andre bokstaven. Da var klokka to om natta og jeg hadde max sylyst. Men så stod jeg altså fast og ytterst til venstre på kjolen stod det: 

 JO

Nei, det var kanskje ikke det jeg hadde planlagt, gå rundt på festen 3.juledag med JO på kjolen! Det hadde sikkert også vært høyst upassende i ei bygd der folks fantasi er høyst utviklet. Så da gikk prosjektet fra planlagt til skrinlagt.

Men det bød seg atter en anledning til å lufte det gode humøret i januar og kjolen ble tatt opp fra skrinet og sydd  ferdig. For med ny nål for hver andre bokstav fikk jeg til slutt den ønskede teksten.

 Det papiret jeg brukte bak bokstavene var ikke så enkelt å få av, så jeg laget et langt opplegg som det ble gjemt inni.; noe som viste seg å ikke være det lureste. Jeg tok meg til og med bryet å lære meg "usynlig faldsøm" (sa hun - aldri så lite glad for at hun slipper å legge opp dressbukser for hånd mer.) 

Og om jeg skal si det selv så ble det en ganske morsom kjole.  Den minner aldri så lite om sånne myke tøyleker babyene får, slike som lager lyd når man klemmer på dem!

Knut med sitt spjut jaga jula ut

Faktum er at jula starter julaften og varer i 20 dager med fet og god mat. Deretter kommer tjugandedags-Knut og varsler om at jula må ut.

Pausen mellom jul og påske må være akkurat så lang at man rekker en lang runde med kremboller før all kakaoen skal drikkes på påskefjellet! Fra påskeharen hopper rundt og legger egg (!?!) er det 40 dager til vi har en ekstra fridag i mai og deretter 10 dager til vi kan grille pølser på pinsebålet.

Så jeg sier dere: Det er veldig dumt å slanke seg akkurat nå - det kan dere gjøre i juni en gang!!!

Derfor har jeg i dag gosset meg med bygdas beste ribbe med alt av tilbehør, riskrem til dessert og kake til kaffen. Siden jeg kom litt sent hjem var jeg nok ikke hjemme da bjørkekvistene skulle rydde jula ut av hver ei krå... Derfor slukket jeg bare stjernene i vinduene og inntok sofaen med rester av julegodteriet.  Jeg krysser fingrene for at Knut med sitt spjut fikser biffen i løpet av natten og at alle nisser og engler har lagt seg i skjul på kvisten når jeg våkner i morgen. Man kan alltid håpe..

God natt!

Jerseytunika til dukke og dukkemamma

På våre litt for sjeldne byturer har vi nå et fast stoppested hos "Stoff & Stil". Mor i huset føler det er julaften hver gang og studerer hylle etter hylle i et veldig sakte tempo mens hun tenker ut ting hun kan ( ja kan - ikke nødvendigvis kommer til å) sy noe fint av. Dette er av og til en prøvelse for den av barna som er så "heldige" å få være med, vi ender derfor oftest opp med noen ekstra meter av et ønskestoff til slutt.

Den første gangen endte vi opp med den tykkeste mykeste grønne fleecen med hvite dotter på. Jammen skal jeg si dotter; etter å ha klippet og sydd litt i den var det også julestemning på kjøkkenet. Et lag av fleecedotter var regelrett over alt. Jeg hadde selvfølgelig brukt rullekniv istedenfor saks.... det gjør jeg ikke igjen for å si det sånn. En vaskebøtte senere hadde sønnen derimot verdens mykeste fleecepledd og var strålende fornøyd.

Ved en annen anledning valgte dukkemamma dette jerseystoffet med aper på som skulle bli tunika. Det ble det til både dukken og henne selv. Og jada, jeg har faldet den etter bildet ble tatt:-D

Sånn, nå tror jeg nesten at jeg har samvittighet til en bytur til snart:.. mer skulle det ikke til..