Bad om båt - fikk bil...

Nattens dronning liker ikke å bli misforstått! Etter å ha søkt etter segl, mast, årer og evt en båt på facebook i går kveld våknet hun i dag til at det står en gammel bil i tunet! Det har hun da fra før... visste ikke den omtenksomme giveren det?

Etter nærmere undersøkelser fant hun ut at den gamle gule Renaulten som ble parkert her i nattens mulm og mørke var registrert i Polen og så nokså forlatt ut. Nattens dronning har en velutviklet evne til å lage spenning ut av lite, så hun noterte også registreringsnummeret som ble hengt opp bak et bilde på do. Deretter tok hun like godt runden rundt i hus og uthus for å se om det lå en gratispassasjer her eller der. Hvilket det selvsagt ikke gjorde. Men da naboene også viste seg å være noget mistenksomme måtte det ytterligere undersøkelser til.

Rett innenfor frontruta lå en lapp!!! Der stod skrevet med store bokstaver for- og etternavnet på Nattens dronnings svigerinne..samt adresse. Problemet løst - de hadde nok kjøpt en bil som broren min hadde parkert midlertidig her. En rask telefon dit kunne IKKE bekrefte det som i utgangspunktet også var en helt usannsynlig handel. Spenningen ble rett og slett i høyeste laget og følelsen av å være midt i detektimen meldte seg. POLITI POLITI - sa naboen og ringte dit. Onkel politi hadde intet å melde annet enn at vi måtte være obs og bare ringe igjen. Være litt OBS?????  Det fikk skrekken til å legge seg? NIKS!

Vandrende fra vindu til vindu skapte hun det ene scenarioet etter det andre, ventende på at kjære brore skulle dukke opp på Suzuki-brommm . Den alltid så avbalanserte stødige mann ble faktisk også litt satt ut da han fikk se lappen med navnet på sin kjære fru i frontruta på den mystiske Renault. Spenningen var til å ta og føle på i opp til flere sekunder før han sa den utløsende setning: ÅÅÅÅÅÅ nå tror jeg at jeg vet hva det er - fruen hadde tidligere ringt og etterlyst lokalavisen som stadig uteble. Og ved nærmere ettertanke kunne han faktisk huske å ha møtt denne bilen spinnende opp bratte bakker i vinter så det var ikke usannsynlig at den tilhørte AVISBUDET!

Nattens dronning glemte helt at hun hadde noe som heter hodepinehodepinehodepineskikkeligvondhodepine og hoppet av ren lettelse! Så var i alle fall saken ikke så intrikat som den syntes. Det gjenstår enda å se hvorfor avisbudet har parkert akkurat her. Men det som er sikkert er at Nattens dronning er mer interessert i å få avisen levert enn gamle biler fra Warsawa.

Men om så skulle være at det var en gave så blir den levert mot vrakpant i morgen den dag! Ifølge naboen er den også skjemmende for nabolaget på grunn av sin grelle farge:-D

Så-sånn!! Nå er jeg ikke redd lenger... tror jeg.... 

Gje meg eit segl å segla med

Nattens dronning er på fjerde dagen nesten kun i senga, helst i sovende tilstand. Med pine i hele hodet konstant og krefter på minus hundre... Etter lørdagens store forestilling var det som om noen trakk over meg ei lue med alskens hurtigvirkende bakterier.

Den tredje dagen var formen såpass at jeg orket snakke i telefonen, men det bare for å føle meg enda mer elendig! Der borte på jobben formelig blomstret de og var full av inspirasjon til å jobbe fram mot neste prosjekt. Noen minutter senere ringer det på døren og der står en utskremt medarbeider med favnen full av gule roser fra de blomstrende gode kolleger som håpte at jeg kunne bli litt smittet.. Det må sies, at det er ikke hverdagskost at det kommer roser på døra her i gården, særlig ikke 20 om gangen, så jeg ble skikkelig rørt.

Nå har jeg avlyst resten av ukas planer i håp om å bli kvitt elendigheta. Og man skal vite jeg føler meg elendig når jeg vurderer å sette inn en annonse på Finn.no hvor jeg søker etter "Eit segl å segla med, gjerne også ei mast og eit årepar!" Sånne tanker er vanlivis ikke fremst i pannenbrasken.

Men når nøden er størst er hjelpa nærmest sies det. Derfor var det vel at min utskremte niåring gledesstrålende kom tilbake fra postkassa med ei PAKKE! Spenningen stiger mens mor dobbeltsjekker at pakken kommer fra vår postkasse.." Okay - du kan åpne!" Da er det mor sin tur til å smile bredt: Pakken inneholdendt den lille sorte favoritten min:-D :-D pluss lesestoff pent innpakket i prestekragepapir. Tenk å ha venner som har så stor omtanke for andre at de tar seg bryet i travel hverdag å ordne med slikt bare for å glede en slapp stakkar. Tusen takk min venn:-)

Plutselig er troen tibake på at dette blir bedre når bare infeksjonene forlater kroppen. Da greier jeg meg godt med mitt eget seil og egne årer.

Men det med mast? Det har vi ikke sett...

UKM-kjolen

Jeg fikk gleden av å være med en busslast ungdommer på fylkesmønstring i UKM, Ungdommens kulturmønstring helgen. Siden sydilla har rammet meg  (bortsett fra et lite OL-avbrudd med strikking) så passet dette perfekt som påskudd for å sy kjole av det knallgrønne ullfiltstoffet som jeg endelig fikk tak i via snille tante Pippi. Hvem ellers sender SMS "Jeg er på Stoff og Stil, er det noe du skal ha?" Da grep jeg muligheten til å få tak i det jeg var på jakt etter da jeg kom hjem med myyye annet uplanlagt...

Grønnfargen stemmer iallfall litt med det som er på UKM-logoen. Etter første prøving fikk jeg dommen fra min sønn på 10: "Skal jeg være helt ærlig mamma? Den fargen på kjolen var helt WÆÆÆK til deg!"

Derfor ble vi enige om at lilla kunne redde situasjonen litt:-) Derfor et lilla hjerte i fronten. Bak skulle jeg applikere på UKM-bokstavene i lilla (alt for fred i heimen), men fikk et meget godt råd fra Marit superkreativ: Tråkle den på løst slik at du slipper vandre rundt med den til evig tid!

God idè var det, så bokstavene ble sydd løst på en stoffbit i grønt, deretter tråklet på kjolen. Akkurat da jeg festet siste bokstav sviktet symaskina, snakker om god timing! Nå som kjolen har fått status som UKM-kjolen er det vel fare for at jeg bare vil ha den logoen på. Men mulig jeg applikerer noe annet bak stofflappen slik at jeg kan tråkle på UKM etter behov. 

UKM er iallfall en utrolig flott arena hvor det avles mye kreativitet innenfor alle sjangre. Bare så det er sagt!!! Jeg gleder meg allerede til neste år..

Strikke-sokkelue-dilla

Det sies at det er en tid for alt, det er jammen helt sant. Så snart jeg er i gang med noe tror jeg at det er DETTE som er moro - dette skal jeg holde på med i lag tid framover.

Unntak er strikkesokkeluerdilla; den visste jeg ville gå over så fort mine søte små hadde fått seg en hver sin. Jeg startet med blå i patentstrikk under kyndig opplæring foran dataskjermen...Skiløperne kom og gikk - og pinnene gikk. Tykt garn og tykke pinner var en meget god kombinasjon for meg som egentlig ikke var topp motivert for å strikke midt i sydilla. Men to luer ble det iallfall.

Pluss enda to takket være noen dager på kursbenken. Disse er i barnas selvvalgte farger og den blå er knall turkis i virkeligheten. Man skulle nesten tro at det var jeg som hadde tatt ut disse skarpe fargene, men ting tyder på at noen er påvirket av mora sin smak:-)

 

At alle fire luene er ferdig montert med trådene festet - det er langt over hva jeg hadde forventet. Jeg har ellers en tendens til å slutte før jeg er absolutt ferdig, evt holde på med mange samtidig. Derfor kan jeg bare avsløre først som sist: Jeg har en halvferdig lue i en veske, en halvferdig pulsvarmer i en annen veske, 3 halvferdige kjoler jeg driver og syr på pluss mange nye planer og spreke farger i hodet!

Sikkert er det iallfall at det nå er tid for spreke farger og stoffer - det blir jeg i godt humør av for tiden...
Tjo bing!!