Gje meg eit segl å segla med

Nattens dronning er på fjerde dagen nesten kun i senga, helst i sovende tilstand. Med pine i hele hodet konstant og krefter på minus hundre... Etter lørdagens store forestilling var det som om noen trakk over meg ei lue med alskens hurtigvirkende bakterier.

Den tredje dagen var formen såpass at jeg orket snakke i telefonen, men det bare for å føle meg enda mer elendig! Der borte på jobben formelig blomstret de og var full av inspirasjon til å jobbe fram mot neste prosjekt. Noen minutter senere ringer det på døren og der står en utskremt medarbeider med favnen full av gule roser fra de blomstrende gode kolleger som håpte at jeg kunne bli litt smittet.. Det må sies, at det er ikke hverdagskost at det kommer roser på døra her i gården, særlig ikke 20 om gangen, så jeg ble skikkelig rørt.

Nå har jeg avlyst resten av ukas planer i håp om å bli kvitt elendigheta. Og man skal vite jeg føler meg elendig når jeg vurderer å sette inn en annonse på Finn.no hvor jeg søker etter "Eit segl å segla med, gjerne også ei mast og eit årepar!" Sånne tanker er vanlivis ikke fremst i pannenbrasken.

Men når nøden er størst er hjelpa nærmest sies det. Derfor var det vel at min utskremte niåring gledesstrålende kom tilbake fra postkassa med ei PAKKE! Spenningen stiger mens mor dobbeltsjekker at pakken kommer fra vår postkasse.." Okay - du kan åpne!" Da er det mor sin tur til å smile bredt: Pakken inneholdendt den lille sorte favoritten min:-D :-D pluss lesestoff pent innpakket i prestekragepapir. Tenk å ha venner som har så stor omtanke for andre at de tar seg bryet i travel hverdag å ordne med slikt bare for å glede en slapp stakkar. Tusen takk min venn:-)

Plutselig er troen tibake på at dette blir bedre når bare infeksjonene forlater kroppen. Da greier jeg meg godt med mitt eget seil og egne årer.

Men det med mast? Det har vi ikke sett...

UKM-kjolen

Jeg fikk gleden av å være med en busslast ungdommer på fylkesmønstring i UKM, Ungdommens kulturmønstring helgen. Siden sydilla har rammet meg  (bortsett fra et lite OL-avbrudd med strikking) så passet dette perfekt som påskudd for å sy kjole av det knallgrønne ullfiltstoffet som jeg endelig fikk tak i via snille tante Pippi. Hvem ellers sender SMS "Jeg er på Stoff og Stil, er det noe du skal ha?" Da grep jeg muligheten til å få tak i det jeg var på jakt etter da jeg kom hjem med myyye annet uplanlagt...

Grønnfargen stemmer iallfall litt med det som er på UKM-logoen. Etter første prøving fikk jeg dommen fra min sønn på 10: "Skal jeg være helt ærlig mamma? Den fargen på kjolen var helt WÆÆÆK til deg!"

Derfor ble vi enige om at lilla kunne redde situasjonen litt:-) Derfor et lilla hjerte i fronten. Bak skulle jeg applikere på UKM-bokstavene i lilla (alt for fred i heimen), men fikk et meget godt råd fra Marit superkreativ: Tråkle den på løst slik at du slipper vandre rundt med den til evig tid!

God idè var det, så bokstavene ble sydd løst på en stoffbit i grønt, deretter tråklet på kjolen. Akkurat da jeg festet siste bokstav sviktet symaskina, snakker om god timing! Nå som kjolen har fått status som UKM-kjolen er det vel fare for at jeg bare vil ha den logoen på. Men mulig jeg applikerer noe annet bak stofflappen slik at jeg kan tråkle på UKM etter behov. 

UKM er iallfall en utrolig flott arena hvor det avles mye kreativitet innenfor alle sjangre. Bare så det er sagt!!! Jeg gleder meg allerede til neste år..

Strikke-sokkelue-dilla

Det sies at det er en tid for alt, det er jammen helt sant. Så snart jeg er i gang med noe tror jeg at det er DETTE som er moro - dette skal jeg holde på med i lag tid framover.

Unntak er strikkesokkeluerdilla; den visste jeg ville gå over så fort mine søte små hadde fått seg en hver sin. Jeg startet med blå i patentstrikk under kyndig opplæring foran dataskjermen...Skiløperne kom og gikk - og pinnene gikk. Tykt garn og tykke pinner var en meget god kombinasjon for meg som egentlig ikke var topp motivert for å strikke midt i sydilla. Men to luer ble det iallfall.

Pluss enda to takket være noen dager på kursbenken. Disse er i barnas selvvalgte farger og den blå er knall turkis i virkeligheten. Man skulle nesten tro at det var jeg som hadde tatt ut disse skarpe fargene, men ting tyder på at noen er påvirket av mora sin smak:-)

 

At alle fire luene er ferdig montert med trådene festet - det er langt over hva jeg hadde forventet. Jeg har ellers en tendens til å slutte før jeg er absolutt ferdig, evt holde på med mange samtidig. Derfor kan jeg bare avsløre først som sist: Jeg har en halvferdig lue i en veske, en halvferdig pulsvarmer i en annen veske, 3 halvferdige kjoler jeg driver og syr på pluss mange nye planer og spreke farger i hodet!

Sikkert er det iallfall at det nå er tid for spreke farger og stoffer - det blir jeg i godt humør av for tiden...
Tjo bing!!

"Etter stang ut kommer gull"

Min hittil store motstand mot å følge med på OL  forsvant som dugg for solen etter at Tora Berger gikk hen og tok Norges OL-gull nr 100. To par unge øyne studerte sin mor med vantro; hoppende og skrålende foran TV-skjermen. Nå noen dager senere er jeg lykkelig for at jeg har holdt stand mot OL såpass mange år, for dette holder på å bli fryktelig tidkrevende. Men veldig morsomt og spennende da til tross for de siste dagers irritasjon på sutringa og skyldepåandretendensen fra enkelte av Norges representanter. De stakkarene har hatt så fryktelig mye "stang ut" ifølge kveldens kommentatorer; det være seg smøretabber, svenskesabotasje, stavbrekk mm. (Forunderlig er det likevel å høre på hvor mye stang ut de mannlige deltakerne har hatt. Når kvinnene ikke vinner medalje er det nesten utelukkende snakk om deres egen dårlige form og egne mistak. - dette er dog en helt annen diskusjon)

Det fine er at mens gutta har fortvilt over stang ut i opptil flere dager har jeg hatt stang på kryss og tvers - helt frivillig. Nattens dronning fashions syavdeling ligger brakk til OL er over og inspirert av herrevester med belte (:-) gikk jeg igang med strikkeprosjekt...

Ved hjelp av diverse nettsider greide jeg å lære meg patentstrikk framfor PCen og dette kunne vel meget gjerne blitt en artig fåframsmiletherrevest til karnevalsbruk. Men det skal det altså ikke, målet er at det skal bli en sokkelue lue innen OL er ferdig. Innen den tid har jeg sikkert også fått meg mange underholdende kvelder med stang på kryss og tvers.

Ifølge Alsgård og de andre som kommenterer OL er det sånn at etter stang ut kommer gull. Det kan jeg ikke si meg uenig i, det er straks ganske nøyaktig 10 år siden jeg fikk mitt første gull av totalt 2.

Gratulerer med dagen lille venn:-)